Dag 7 - VikingTour 2011; Ikke for folk flest!

Løypeprofil etappe 7.

Øvre Årdal - Tyin - Borlaug - Hemsedalsfjellet - Hemsedal. 113 km, 2015 meter klatring i solskinn.

Vi er endelig tilbake til start - å dæven for en Tour. Nå har endelig sommeren kommet. Vi startet i Øvre Årdal, flatt sånn cirka 300 meter og i det 10 % stigningsskiltet ble passert smalt det. Teten kjørte knallhardt. Marius sleit med å holde følge, måtte gi 200 meter til tetpulja hvor Kristoffer satt lydløst på halen. Beina til Marius ble bare bedre og bedre underveis og på første flate måtte luka tettes. Marius giret opp på størsteskiva, tok med seg Hansi og innhentingen startet. Før det bikket var tetpulja samlet og da løsnet det helt for junior. Kristoffer hadde hjelperytter stort sett hele etappen. Å være hjelperytter innebærer å passe på storebroren i feltet, ha høye albuer, tette luker og ta vind.

Det virket som at de litt eldre har spart på kreftene for idag kjørte dem hardt. Ove kjørte fort som vanlig. Siden fulgte gutta en etter en. Erik tok knekken på Foss Sport-gjengen og var rett bak Ove. Stein kjørte knallbra, Are og Eivind rullet over målstreken  inn inn et minutt etter Erik. Bernt kom inn sekunder etter det igjen.

Vi må skrive noen ord om Kristoffer etter at dagens resultatlister er lagt ut. Han står for en vanvittig bra prestasjon, akkurat som lillebror fryktet i forkant av Touren. Han har kun 6 ryttere foran seg fra samtlige aldersklasser og har en 3. plass i klassen M23-39. VikingTour er en internasjonal konkurranse blitt. Det kommer belgiere, tyskere, irer, nederlendere og svensker rekende inn på ei fjøl for å hevde seg i den norske fjellheimen. Kristoffer er den 4. beste nordmannen i årets Tour - Gratulerer! 

http://www.vikingtour.org/index.php/download_file/-/view/371/

Vi dro rett til Hemsedal Café for noen Club Sandwicher og øllebrus. En oppsummering vil komme når alle inntrykkene og smerten har lagt seg littegrann.

Dagens sitater:

Erik:

"Sjekk de låra her a - det er jeg og Knut Knutsen."

(Etter han tok en titt på beina sine etter Tourens siste etappe)

"Jeg setter sykkelen her jeg. Hvis noen vil stjele den så vær så god."

(Etter at Erik ankom Hemsedal Café og parkerte sykkelen for siste gang på Touren)

Bernt:

Nå er jeg sår i bjella.

(Ankomst Hemsedal Hytte- og Feriepark)

Marius før start i Øvre Årdal - ikke sykt klar akkurat.

Støtteapparatet har gjort en kjempeinnsats under  uka.

Stein 20 meter før mål for siste gang.

Are er fornøyd med innsatsen under årets Tour.

Eivind er sliten og glad for å være i mål.

Ryerytterne gjorde en meget god jobb i hovedfeltet under dagens etappe. 

Skål!

Hemsedal Café - rart å være her edru i følge Marius og Kristoffer.

Erik er Tourens humørspreder.

Bernt nyter øllebrus i sola.

Dag 6 - Sognefjellet

Løypeprofil etappe 6.

Lom - Flåklypa - Sognefjell - Turtagrø - Øvre Årdal. 99 km, 1905 meter klatring i godt vær.


Alle begynner å merke Tourkjøret nå. Vi kom oss alle helskinnet gjennom dagens etappe. Et bilde sier mer enn tusen ord. Vi oppsummerer:

Stein rakk aldri å drikke kaffen sin på Kaffestova i Øvre Årdal.

Vi snakkes imorgen.

Dag 5 - Now it really hurts!

Løypeprofil etappe 5.

Geiranger - Djupvatnet - Grotli - Flåklypa - Bøverdalen - Juvasshytta. 160 km, 2640 meter klatring i knallvær.


"Åh, Gud herre vår skaber", som Dag Oddo ville ha sagt hvis han hadde kommentert dagens etappe. Vi startet på kaia i Geiranger sentrum. Taktikken idag var å kjøre såpass hardt fra start at ingen skulle få noen gratistur på de flate og fine partiene fra Grotli til foten av Juvasshytteveien. Å, dæven! Det ble kjørt knallhardt. Kristoffer og Marius satt igjen godt med fra start og selv om det var sprengåpning viste det seg at tetpulja tok det med ro etter 1000 høydemeter.  Marius var lett i tråkket idag og fikk en luke på 100 meter. Belgieren Anthony hadde tidligere kjørt litt i fra. Brudd var ikke planlagt på forhånd, men da hovedfeltet ikke kjørte ble luka større. Ikke overraskende var Hansi på hjulet etter 5 minutter, det skjedde plutselig. Hansi og Marius jaktet på utbryteren og han ble kjørt inn etter en liten stund. Bruddet ble til 3 mann og med Hansi på flatene produseres det Watt. Det må oppleves! Avstanden til hovedfeltet var 4:20 på det meste. Skulle bruddet gå inn? Spennende var det.


Veien opp til Juvasshytta er grusom. Med 8 kilometer igjen satt Marius som nummer 2 på dagens etappe - og plutselig var det noen som dro ut stikkontakta. Hammer'n var et faktum og sammenlagtfavorittene kjørte knallhardt fra bunnen av. Marius endte på en 11. plass totalt og Kristoffer kom inn noen minutter senere.


På vei ned fra fjellet møter vi resten av gjengen. Ove i tet, Stein som nummer to med Are, Erik og Eivind hakk i hel. Bernt avanserte etterhvert og de kom opp som en noenlunde samlet gjeng. Gutta tok seg en kaffi på Juvasshytta - så slitne som de aldri har vært før. Kan "Grenaderen" måle seg med denne etappen? Ja, det kan den. Forskjellen er at man overhodet ikke har hvilt i forkant.


Vi sjekket inn Kjønnsnes Mølle- og Kunferænsehotell i Lom. Neida, det gjorde vi ikke, men vi prøver å ha litt humor her. Nordal Turisthytte nr. 23 er stedet. Solen skinner og det skal den gjøre imorgen også. Vi gleder oss til Bøverdalen - Sognefjellet - Turtagrø - Øvre Årdal som er Tourens nest siste etappe. Og ikke minst til å slå av en prat med kar'n på trehjuling fra Norge Rundt som står for en av de få bemannede bomstasjonene her i landet.


Bernt oppsummerer dagens etappe:
"Neste år skal jeg ha lettere sykkel!"

Kristoffer ved målgang.

Kristoffer slår lens mens han skuer over det herlige landskapet.

På vei ned fra Juvasshytta - her starter klatringen.

Veien opp er ubeskrivelig lang.

Stein har "fått det litt" på veien opp.

Are i godt driv jaktende på Ove.

Erik og Eivind innehar identisk lik form og har startet jakten på Are.

Eivind kom ut i Adamsdrakt for å selvtørke på verandaen. Bernt driver med  carbo loading.

Are tøyer slik at beina er klare for rykk opp mot Sognefjellet imorgen.

Bernt og Erik har skjønt at kneikene er beseiret og nå starter "sjarmøretappene" mot Hemsedal.

Dag 4 - It hurts!

Løypeprofil etappe 4.

Sandane - Byrkjelo - Stryn - Gamle Strynefjellsvei - Grotli - Dalsnibba. 182 km, 2650 meter klatring i regn og tett tåke.


Vi startet dagens transportetappe kl 08.30 med avtråkk fra Sandane sentrum. Det ble ikke Panoramaveien på andre siden av fjorden grunnet ras. Fergeturen fra Anda utgikk. Vi satte kurs mot Byrkjelo, fulgte vei 60 over en liten kneik og fortsatte mot Stryn. Vi ble overrasket over været, igjen. Det regnet forferdelig mye på andre siden av fjellet og transportetappen ble en våt opplevelse. Bikkjekalde ankom vi Stryn rundt 11.30. Transportetappen var på rundt 70 km. Ove la en dorull i skrittet for å holde varmen, det eneste som kunne hjelpe Eivind var G-Sport. 3368 kroner senere fikk Eivind varmen igjen og vi trodde vi hadde fått en ny mann i feltet. Ikledd ull, nye sykkelhansker og Haglöfs Gore-Tex jakke smilte nok ekspeditøren litt mer enn Eivind. Uansett, det var verdt hver eneste krone.


Over til dagens etappe. Omstart Stryn med 3 minutters rolig sykling ut av sentrum - så smalt det. Ryttere brøt ut i to grupper og det holdt helt inn til dagens første sprint. Når kneika opp Strynefjellet startet, satt Kristoffer og Marius i hovedfeltet - cirka 25 mann. Her falt folk av under klatringen og utbryterne ble kjørt inn. Forbi Sommerskisenteret var vi 7 stykker i det feltet som startet stigningen, Kristoffer og Marius var en av dem. Med bl.a. Hansi, Frikransen, Rye og Team Råskinn med på laget startet jakten på teten, og for et tempo! Kristoffer hadde tunge bein og knøt seg fast på halen. Vi satte fart på grusen på Gamle Strynefjellsveien og matet på hele veien til Dalsnibba. 7 ble til 6 og to utbrytere ble innhentet, deriblant Knut i Aaby sykkel. Han bidro godt på veien til dagens siste klatring. Ved foten av Dalsnibba stod låra til Kristoffer "rett ut", akkurat som opp Aurlandsfjellet i 2009. Marius derimot, hadde "vinnerbein". Det ble kjørt hardt fra starten av, Marius bidro til det. Gruppen ble splittet og ved målpassering var Marius nummer 2 av 8 i gruppa, kun slått av en Belgier. Han endte på en 7. plass totalt. Kristoffer kom noen minutter senere på en 10. plass med Hansi rett foran seg. Junior og Senior er meget fornøyde med dagens innsats.


Stein, Bernt og Are var en fin gruppe fra starten helt til de to sistnevnte lurte Stein på bensinstasjonen. Stein skulle kjøpe skjokolade og da stakk de. En historie har alltid to sider ;) Det har vist seg at Erik og Eivind er meget formjevne og de holdt følge helt fra Stryn og opp til Dalsnibba. Som dere sikkert har forstått er Ove noe for seg selv. Han bidrar godt og blander seg inn i de raske feltene, holder følge med "Kjappfoten" på sprintene og plasserte seg godt i et felt på dagens etappe. Denne Touren er den råeste noensinne. Knallhardt er det. Vi er meget imponert over Stein Borgen som ble observert av de unge matende på opp Dalsnibba. 5 km og 500 høydemeter, det blir 10 % i snitt det.


Vi sjekket inn på Geiranger Hotell og gikk for tidenes buffét, en halvliter og ett glass rødt - helt nydelig!


Det er fortsatt meget godt humør i troppen, tross Tourkjøret. La oss komme tilbake til det på neste statusrapport, da dette kan endre seg ila. morgendagen. Da skal vi gjennom Tourens hardeste etappe. Ikke glem at vi har 4 i beina allerede. Vi starter klatringen opp mot Djupvatnet fra Geiranger - 1000 høydemeter. Videre går turen flatt og fint mot Lom, videre opp Bøverdalen og der peker kompasset i retning Juvasshytta -  morgendagens målgang. Da skal vi opp fra 500 moh til 1880 moh. Når vi tenker over det avsluttes skrivingen her - vi må helt enkelt hoppe i loppekassa.


God natt folkens!


Hilsen
Are, Bernt, Eivind, Erik, Kristoffer, Marius, Ove og Stein.


Erik står for dagens sitat:
"Jeg skulle ringt hjem for å si at jeg lever jeg, men er så sliten at jeg orker ikke."

Gutta på start - Esso i Stryn.

Kristoffer på Dalsnibba - sliten.

Marius på Dalsnibba - enda mer sliten.

Ove henter litt VO2-max fra skisesongen og sprenger feltet opp Dalsnibba.

Stein gir jernet på vei opp Dalsnibba - 4 km igjen her.

Kristoffer kjører kontroller ned - Djupvatnet og rittraseen i bakgrunnen.

Syklene går ikke kun på watt, luft og kjærlighet. Med rittraseer på grusvei brukes det mye tid på mekking og vasking.

Ankomst Geiranger - enda lettere å bli nasjonalromantisk når lagerene er helt tomme.

Dag 3 - "Svømmeknappen".

Løypeprofil etappe 3.

Balestrand - Gaularfjell - Jølstravatnet - Sandane. 160 km, 1665 meter klatring i drittvær.


Melding fra NVEs flomvarslingstjeneste for Sogn og Fjordane:Det er stor vannføring i flere vassdrag i området. Fortsatt kraftige byger idag - mandag, gir økt fare for løsmasseskred og lokale oversvømmelser.


Det bøttet ned og vi var helt befriet fra oppholdsperioder på hele etappen. Ledelsen i VikingTour valgte å ikke arrangere konkurranse denne dagen da dette var Norges dag med tanke på hendelsene ved regjeringskvartalet og Utøya. En fin gest av rittledelsen da dere sikkert forstår at vi lever vi i en slags boble denne uka. Det er ikke mange som begir seg ut på en Tour som denne. Det er rundt hundredeogfemti deltagende - hundredeogførtito gærninger og vi åtte. 


Ovennevnte ble selvfølgelig annonsert på dagens rittbriefing. Da vi bodde langs traseen før tidtagningen begynte var vi ikke med på den. Junior og Senior var som alltid klare for ritt og da gikk vi for k-k-k-kort k-k-k-kort. Det ble k-k-k-kaldt. Vi ble som så mange ganger tidligere møtt med åpne armer av Team Jærens fantastiske generøsitet: Hver sin regnjakke på toppen av Gaularfjell. Tusen takk Team Jæren!


Vi syklet samlet, tok oss god tid på matstasjonene, hadde fokus på det sosiale og på å holde oss varme. Klokken 12 stoppet hele pulja langs veien og tok av oss hjelmene for ett minutts stillhet. Kondolerer Norge.


Det ble restitusjonstur på cirka seks timer. Ved ankomst Sandane sjekket vi inn på Gloppen Hotell for en varm dusj. Siden fulgte en tur ned på det lokale samvirkelaget for en burgermeny og en kopp kaffe. Stein kom med et slags Kinderegg til hele gjengen - en halvliter til sykkelmekkingen. Det er ingenting å utsette på det sosiale på denne turen.


Det er ikke tatt noen bilder på dagens etappe i fare for vannskade på kamera.


I morgen skal vi alle-mann-alle ordentlig ned i kjelleren. Det kommer til å bli sykt. Vi skal ta ferge over fjorden, sykle til Stryn, opp gamle Strynefjellsvei forbi sommerskisenteret, videre til Grotli så Geiranger med en svipptur innom Dalsnibba. Det blir 16 mil +. Kristoffer, hold i sykkelcapsen; Opp Dalsnibba rykker junior.


God kveld.

Dag 2 - "Stalheimskneika"

Løypeprofil etappe 2.

Gudvangen - Stalheimskleiva - Vikafjellet. 58 km, 1255 meter klatring i knallvær.


Vi har kommet helskinnet gjennom etappe nr. 2 og stemplet inn på Dragsvik Fjordhotell, Sognefjorden. Et flott sted ikke langt fra fergeleia. Dagens etappe var, ikke overraskende, hard! Det er en fornøyd gjeng som sitter i matsalen etter en treretters og ett glass vin. "De drikker vin i Tour de France," sa Kristoffer. Da stemte samtlige opp i replikk til den hyggelige betjeningen og sa: "Kelner!"


Dagen startet med en totimers fergetur fra Aurlandsvangen til Gudvangen. Starten gikk 10:15 og ryttere satt i brudd allerede etter to kilometer. Marius prøvde seg tidlig, syklet inn to ryttere, men det sa tidlig stopp. De ble syklet inn og da kom brudd nummer to. 4 ryttere, blant annet Hansi og Peri fra Jæren kom unna og var de første opp Stalheimskleiva. Dette er en kneik som er utenfor kategori og som bare blir brattere og brattere for hvert år. De fleste rytterne går av sykkelen. Med 18 % i snittstigning på over to kilometer med 24 % på det bratteste, svir det i låra. Marius og Kristoffer satt godt med, etablerte rulle på toppen og kjørte inn ryttere en etter en. De satt samlet i en sterk 12-mannsgruppe. Ove hektet seg på pulje nummer to og kjørte sterkt mot Vikafjellet. Resten av følget tok det roligere i "kneika". Det skal ikke mye til å miste styrefarten og blir det stopp må man ut av pedalen - da er det meget vanskelig å komme seg på sykkelen igjen. "En perfekt måte å avlaste muskulaturen med spretten skigang," mente Erik.


Marius og Kristoffer bidro godt i tetpulja og et samlet felt ankom foten av Vikafjellet etter en drøy time. Pulja ble rask splittet i småpuljer da gutta i ledertrøyer la'n på storskiva og gikk i brudd. Marius har innsett at sammenlagtplasseringen i Touren er kjørt så nå gjelder det å hjelpe storebror til best mulig tid. Storebror kjente det litt i beina fra Aurlandsfjellet i går og da var det kjekt at de fikk dannet en trio med Hansi fra Jæren. Det ble kjørt kontrollert opp bakken og på toppen fikk vi kjenne på kjørestyrken til en av Norges sprekeste 50-åringer. De kom samlet inn på 1:57:54 og det ble delt 10. plass totalt.


Ove Pernes var ikke langt bak og gærningene gikk jo for spurt i følge Ove. Se bildet under for å se at Ove er en av dem. Tiden ble 2:14:23 og det holdt til en 5. plass i aldersklassen. Vi har sluttet å bli overrasket over sykkelferdighetene til "han som nesten ikke trener" ;). Bra!


Resten av reisefølget tok det forholdsvis rolig på dagens etappe - de la også inn en liten lunsj ved foten av Vikafjellet. Vi er imponerte over gutta som i det hele tatt gjennomfører. I morgen blir det Balestrand - Sandane. Flatt og fint bortsett fra Gaularfjell (les: "kneik") etter 10 kilometer. Vi antar at det skal rykkes her og taktikken er å bite seg fast og sitte i første pulje hele veien inn til Sandane.


Erik, Ove, Hilde og Kristoffer står for dagens sitater.


Erik:
"Vi seks legger oss på de to rommene og de to andre kan ligge i felt om de vil..."
(Etter Stein og Ove kjørte forbi hotellet og helt inn til Balestrand  med de som skulle bo på Valhall)


Ove:
"Åh nei!"
(300 meter etter start da mastermotorsykkelen blåste i fløyta og fronten satte fart)


Hilde:
Var hanskene SÅ dyre?
(Etter at Hilde hadde lest gårdagens blogginnlegg)


Kristoffer:
Seeer du ikke på tastaturet når du skriver?
(Etter Kristoffer skuet ned på tastaturet da lillebror blogget. Kristoffer praktiserer forøvrig LFT-metoden på PC. Let Finn Trykk)

Fergetur Aurlandsvangen - Gudvangen.

Gutta kjørte samlet og matet på inn i siste kneika. Ingenting å si på humøret.

Marius og Kristoffer på Vikafjellet - delt 10. plass.

Ove følger spurtkanonene og ligger som nummer 5 i pulje 2 - råsterk.

Stein har gjort det "hjemmekoselig". Sånn går det når Mona ikke er med på tur.

Dag 1 - Gratulerer Jæren.

Vi gratulerer Jærenbanden med to ledertrøyer etter dagens første Etappe i VikingTour. Hansi satt de fleste på plass og tok den gule trøya i sin aldersklasse. Hans Bø la'n på størsteskiva og moste konkurrentene på dagens sprint.

Hans Inge Rege ikledd gult etter første etappe.

Hans Bø tok 30 poeng og førsteplass under dagens sprint.

Håper trøyene forsvares slik at dere kan ha de på under fredagens bankett i Hemsedal.

Hilsen tidligere Team Jæren medlem og resten av hyttenaboene deres.

Dag 1 - No ser vi atter slike fjell og dalar.

Løypeprofil etappe 1.

Hemsedal - Hemsedalsfjellet - Gamle Lærdalsøyri - Aurlandsfjellet - Aurlandsvangen. 114 km, 1995 meter klatring, regnvær, litt sol og litt vind.

Det er en sliten gjeng som sitter i Rorbu 1 og Rorbu 2 på Vangsgaarden i Aurland nå. Hannes siste kommentar til "oldboysa" ved avreise Oslo var følgende: "Ikke glem at dere ikke er like unge som Askautrud junior og senior nå da". Kristoffer og Marius er veldig imponert over innsatsen til samtlige. 

Marius stod for Tourens tidligste punktering da han kjørte på en stift / krampe i veien. Det tok ca 25 sekunder fra startskuddet gikk til sykkelen stod opp-ned. Han mistet feltet og syklet alene 85 % av tiden - tapte både krefter og tid.

Kristoffer er i den formen lillebror hadde fryktet på forhånd. En 6. plass totalt på dagens etappe som er MEGET sterkt i årets Tour og ikke minst en revansje fra 2009 da låra hans stod rett ut etter 100 meter inn i Aurlandsfjellveien. Belgia, Tyskland, Holland og Sverige har sendt eliteryttere opp til den norske fjellheimen og startfeltet er sterkt.

Ove "O2" Pernes  er lett i kroppen og lett i tråkket. Han kom inn på en 2. plass tett fulgt av Marius.

Erik, Stein, Bernt, Eivind og Are syklet samlet frem til foten av Aurlandsfjellet. Her meldte Eivind og Are brudd og det gikk inn. Eivind rykket på kameraten sin, men Are beit tenna sammen og tok ham igjen rett før mål. Stein mener at dette er den tøffeste turen han noen gang har hatt på sykkel.

Nå blir det buffet på Sognaporten, en bitte liten snuso på de yngre og litt TdF i reprise. I morgen blir det ferge til Gudvangen hvor første kneik blir Stalheimskleiva. Med 18 % stigning på ca. 2 km er den så bratt at man må lene seg godt over styret for ikke steile når man inntar den. Allikevel ikke så fremoverlent at man skraper nesa i asfalten i knekkpunktet.

Over og ut!

Weber-Glava stiller med 8 ryttere til start på årets VikingTour.

Fornøyd gjeng på starten i Hemsedal.

Ove begynner å merke Tourkjøret allerede etter første etappe.

Kristoffer er klar for nedkjøring etter en solid 6. plass.

Bernt er like blid som Stein er sliten ved ankomst Aurland.

Erik er fornøyd etter dagens etappe.

The beatiful scenery of Norway - Aurlandsfjorden.