Dag 4 - It hurts!

Løypeprofil etappe 4.

Sandane - Byrkjelo - Stryn - Gamle Strynefjellsvei - Grotli - Dalsnibba. 182 km, 2650 meter klatring i regn og tett tåke.


Vi startet dagens transportetappe kl 08.30 med avtråkk fra Sandane sentrum. Det ble ikke Panoramaveien på andre siden av fjorden grunnet ras. Fergeturen fra Anda utgikk. Vi satte kurs mot Byrkjelo, fulgte vei 60 over en liten kneik og fortsatte mot Stryn. Vi ble overrasket over været, igjen. Det regnet forferdelig mye på andre siden av fjellet og transportetappen ble en våt opplevelse. Bikkjekalde ankom vi Stryn rundt 11.30. Transportetappen var på rundt 70 km. Ove la en dorull i skrittet for å holde varmen, det eneste som kunne hjelpe Eivind var G-Sport. 3368 kroner senere fikk Eivind varmen igjen og vi trodde vi hadde fått en ny mann i feltet. Ikledd ull, nye sykkelhansker og Haglöfs Gore-Tex jakke smilte nok ekspeditøren litt mer enn Eivind. Uansett, det var verdt hver eneste krone.


Over til dagens etappe. Omstart Stryn med 3 minutters rolig sykling ut av sentrum - så smalt det. Ryttere brøt ut i to grupper og det holdt helt inn til dagens første sprint. Når kneika opp Strynefjellet startet, satt Kristoffer og Marius i hovedfeltet - cirka 25 mann. Her falt folk av under klatringen og utbryterne ble kjørt inn. Forbi Sommerskisenteret var vi 7 stykker i det feltet som startet stigningen, Kristoffer og Marius var en av dem. Med bl.a. Hansi, Frikransen, Rye og Team Råskinn med på laget startet jakten på teten, og for et tempo! Kristoffer hadde tunge bein og knøt seg fast på halen. Vi satte fart på grusen på Gamle Strynefjellsveien og matet på hele veien til Dalsnibba. 7 ble til 6 og to utbrytere ble innhentet, deriblant Knut i Aaby sykkel. Han bidro godt på veien til dagens siste klatring. Ved foten av Dalsnibba stod låra til Kristoffer "rett ut", akkurat som opp Aurlandsfjellet i 2009. Marius derimot, hadde "vinnerbein". Det ble kjørt hardt fra starten av, Marius bidro til det. Gruppen ble splittet og ved målpassering var Marius nummer 2 av 8 i gruppa, kun slått av en Belgier. Han endte på en 7. plass totalt. Kristoffer kom noen minutter senere på en 10. plass med Hansi rett foran seg. Junior og Senior er meget fornøyde med dagens innsats.


Stein, Bernt og Are var en fin gruppe fra starten helt til de to sistnevnte lurte Stein på bensinstasjonen. Stein skulle kjøpe skjokolade og da stakk de. En historie har alltid to sider ;) Det har vist seg at Erik og Eivind er meget formjevne og de holdt følge helt fra Stryn og opp til Dalsnibba. Som dere sikkert har forstått er Ove noe for seg selv. Han bidrar godt og blander seg inn i de raske feltene, holder følge med "Kjappfoten" på sprintene og plasserte seg godt i et felt på dagens etappe. Denne Touren er den råeste noensinne. Knallhardt er det. Vi er meget imponert over Stein Borgen som ble observert av de unge matende på opp Dalsnibba. 5 km og 500 høydemeter, det blir 10 % i snitt det.


Vi sjekket inn på Geiranger Hotell og gikk for tidenes buffét, en halvliter og ett glass rødt - helt nydelig!


Det er fortsatt meget godt humør i troppen, tross Tourkjøret. La oss komme tilbake til det på neste statusrapport, da dette kan endre seg ila. morgendagen. Da skal vi gjennom Tourens hardeste etappe. Ikke glem at vi har 4 i beina allerede. Vi starter klatringen opp mot Djupvatnet fra Geiranger - 1000 høydemeter. Videre går turen flatt og fint mot Lom, videre opp Bøverdalen og der peker kompasset i retning Juvasshytta -  morgendagens målgang. Da skal vi opp fra 500 moh til 1880 moh. Når vi tenker over det avsluttes skrivingen her - vi må helt enkelt hoppe i loppekassa.


God natt folkens!


Hilsen
Are, Bernt, Eivind, Erik, Kristoffer, Marius, Ove og Stein.


Erik står for dagens sitat:
"Jeg skulle ringt hjem for å si at jeg lever jeg, men er så sliten at jeg orker ikke."

Gutta på start - Esso i Stryn.

Kristoffer på Dalsnibba - sliten.

Marius på Dalsnibba - enda mer sliten.

Ove henter litt VO2-max fra skisesongen og sprenger feltet opp Dalsnibba.

Stein gir jernet på vei opp Dalsnibba - 4 km igjen her.

Kristoffer kjører kontroller ned - Djupvatnet og rittraseen i bakgrunnen.

Syklene går ikke kun på watt, luft og kjærlighet. Med rittraseer på grusvei brukes det mye tid på mekking og vasking.

Ankomst Geiranger - enda lettere å bli nasjonalromantisk når lagerene er helt tomme.