Dag 2 - "Stalheimskneika"

Løypeprofil etappe 2.

Gudvangen - Stalheimskleiva - Vikafjellet. 58 km, 1255 meter klatring i knallvær.


Vi har kommet helskinnet gjennom etappe nr. 2 og stemplet inn på Dragsvik Fjordhotell, Sognefjorden. Et flott sted ikke langt fra fergeleia. Dagens etappe var, ikke overraskende, hard! Det er en fornøyd gjeng som sitter i matsalen etter en treretters og ett glass vin. "De drikker vin i Tour de France," sa Kristoffer. Da stemte samtlige opp i replikk til den hyggelige betjeningen og sa: "Kelner!"


Dagen startet med en totimers fergetur fra Aurlandsvangen til Gudvangen. Starten gikk 10:15 og ryttere satt i brudd allerede etter to kilometer. Marius prøvde seg tidlig, syklet inn to ryttere, men det sa tidlig stopp. De ble syklet inn og da kom brudd nummer to. 4 ryttere, blant annet Hansi og Peri fra Jæren kom unna og var de første opp Stalheimskleiva. Dette er en kneik som er utenfor kategori og som bare blir brattere og brattere for hvert år. De fleste rytterne går av sykkelen. Med 18 % i snittstigning på over to kilometer med 24 % på det bratteste, svir det i låra. Marius og Kristoffer satt godt med, etablerte rulle på toppen og kjørte inn ryttere en etter en. De satt samlet i en sterk 12-mannsgruppe. Ove hektet seg på pulje nummer to og kjørte sterkt mot Vikafjellet. Resten av følget tok det roligere i "kneika". Det skal ikke mye til å miste styrefarten og blir det stopp må man ut av pedalen - da er det meget vanskelig å komme seg på sykkelen igjen. "En perfekt måte å avlaste muskulaturen med spretten skigang," mente Erik.


Marius og Kristoffer bidro godt i tetpulja og et samlet felt ankom foten av Vikafjellet etter en drøy time. Pulja ble rask splittet i småpuljer da gutta i ledertrøyer la'n på storskiva og gikk i brudd. Marius har innsett at sammenlagtplasseringen i Touren er kjørt så nå gjelder det å hjelpe storebror til best mulig tid. Storebror kjente det litt i beina fra Aurlandsfjellet i går og da var det kjekt at de fikk dannet en trio med Hansi fra Jæren. Det ble kjørt kontrollert opp bakken og på toppen fikk vi kjenne på kjørestyrken til en av Norges sprekeste 50-åringer. De kom samlet inn på 1:57:54 og det ble delt 10. plass totalt.


Ove Pernes var ikke langt bak og gærningene gikk jo for spurt i følge Ove. Se bildet under for å se at Ove er en av dem. Tiden ble 2:14:23 og det holdt til en 5. plass i aldersklassen. Vi har sluttet å bli overrasket over sykkelferdighetene til "han som nesten ikke trener" ;). Bra!


Resten av reisefølget tok det forholdsvis rolig på dagens etappe - de la også inn en liten lunsj ved foten av Vikafjellet. Vi er imponerte over gutta som i det hele tatt gjennomfører. I morgen blir det Balestrand - Sandane. Flatt og fint bortsett fra Gaularfjell (les: "kneik") etter 10 kilometer. Vi antar at det skal rykkes her og taktikken er å bite seg fast og sitte i første pulje hele veien inn til Sandane.


Erik, Ove, Hilde og Kristoffer står for dagens sitater.


Erik:
"Vi seks legger oss på de to rommene og de to andre kan ligge i felt om de vil..."
(Etter Stein og Ove kjørte forbi hotellet og helt inn til Balestrand  med de som skulle bo på Valhall)


Ove:
"Åh nei!"
(300 meter etter start da mastermotorsykkelen blåste i fløyta og fronten satte fart)


Hilde:
Var hanskene SÅ dyre?
(Etter at Hilde hadde lest gårdagens blogginnlegg)


Kristoffer:
Seeer du ikke på tastaturet når du skriver?
(Etter Kristoffer skuet ned på tastaturet da lillebror blogget. Kristoffer praktiserer forøvrig LFT-metoden på PC. Let Finn Trykk)

Fergetur Aurlandsvangen - Gudvangen.

Gutta kjørte samlet og matet på inn i siste kneika. Ingenting å si på humøret.

Marius og Kristoffer på Vikafjellet - delt 10. plass.

Ove følger spurtkanonene og ligger som nummer 5 i pulje 2 - råsterk.

Stein har gjort det "hjemmekoselig". Sånn går det når Mona ikke er med på tur.